Head and Heart – Hvorfor gjør vi det?
Før jeg går i strupen på alle vil jeg først rose de mange som nedlegger enormt med arbeide for overnevnte gruppe mennesker. Men: Er dagens rehabilitering en illusjon og bløff. Blir vi forsøkt manipulert til å tro på noe «alle» vet ikke fungerer, kamuflert i offentlige og private stiftelser og behandlingshjem som egentlig bare genererer lønninger til sine uttallige ansatte?
For i stede for å tenke nytt fortsetter de fleste i samme skakk-kjørte spor uten verken selvkritikk eller anger. Finansiert av stat, kommune og skattebetalerne.
Og kommer det en stakkar med nye ideer så sables han raskt ned av samme yrkesgruppe med motargumenter pakket inn i pedagogisk svada som vi vanlige knapt verken forstår eller tør motsi. Oppfulgt med nye krav om økte «ressurser» og flere stillinger og gjentatt i media som sluker ekspertenes tåredryppende historier uten spørsmål.
Undertegnede har 30 års erfaring fra næringslivet, blant annet som tidligere eier av et større opptreningssenter. Der så jeg hvordan ansatte, pleiere og leger misbrukte både makt ,medisin og system. Videre har jeg gjennom 20 år som ulønnet støttekontakt for rusmisbrukere også sett hvordan fengsel, NAV og støtteapparatet heller ikke virker for de mange. Og ikke minst har jeg som egen næringsdrivende opplevd byråkratiet, fagforening og maktmenneskenes intense hat og mobbekultur mot alt som lukter privat. Derfor mener jeg at jeg absolutt innehar relevant kompetanse for å uttale meg om overnevnte. Og jeg spør . Er vi feige?
For hvorfor lar vi oss bli overkjørt av mennesker som definerer narkotika som et politisk problem. Personlig definerer jeg narkotika som et samfunnsproblem og mener generelt at mange politikere/kommuner langt på vei oppfyller sine lovnader om økt budsjett og vilje til nytenking. De blir bare også overkjørt av forståsegpåere som forsøker å få oss til å tro på noe alle vet er totalt mislykket.
Dette betyr ikke at jeg aksepterer narkomaners adferd, tvert imot. Dette betyr bare at tiden er overmoden for å prøve noe nytt uten å bli uthengt som useriøs.
Men da man akseptere at private på linje med offentlige får betalt for den jobben de gjør. Og der klemmer skoen. Misunnelse, byråkrati eller jantelov? Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at mange mennesker dør mens andre prater. Så egentlig er vi «fanget» i vårt eget system, styrt av de lærde.
Derfor startet jeg et arbeidstreningssenter for blant annet tidligere innsatte/rusmisbrukere. Jeg aksepterer rett og slett ikke dagens system der kollegaer, venner, bekjente og ukjente dør eller dreper før de selv får hjelp, og mener at vi må hjelpe dem før de blir så desperate at de raner andre for selv å overleve økonomisk.
Her vil jeg sammen med tidligere stortingsrepresentant Jan Simonsen, som også har opplevd «byråkratene og maktmenneskene», forsøke å bevise at vilje, selvkontroll og økonomi er nøkkelen til et bedre liv. Medisinen er ikke hospits ,utgåtte ferskvarer fra Rimi og kontantkort etter endt soning. Vi vil tilby dem bolig, spennende arbeide, gjeldsanering, oppfølging, hente/bringetjeneste osv.
Dvs: Det alle andre snakker om. Og for hvert menneske vi får bort fra gaten så sparer vi både liv, tragedier, og samfunnet for enorme penger. Så derfor sier vi: Ut med teoretikerne og inn med kreative mennesker som vet hvordan man skaper både glede, initiativ og nye arbeidsplasser.
Og ved å benytte oss av bekjente fra nettopp næringslivet så tror og håper jeg vi kan lykkes med vårt prosjekt. Derfor avslutter jeg der jeg startet og roser alle som gjøre en innsats for overnevnte gruppe mennesker. Vi må bare tenke nytt.
Og vil dere høre mer så er det bare å kontakte undertegnede på 90 03 19 81 eller Jan Simonsen på 41 06 11 76.
Geir Rudolfsen, prosjektleder Head and Heart Ltd